For å gi deg den beste opplevelsen, brukes informasjonskapsler på dette nettstedet. Finn ut mer her.

Allow cookies

Other Websites

Sign up - Contact

Nyhetsbrev - Kontakt

Dypedalsgruva

Legg Dypedalsgruva til i reiseruten din.

Address

Email

Telephone

Tlf: 35 98 23 88

Inngangen til Dypedalsgruva bak Bedehuset i Løkka.

Om

Bergverkstradisjon
Kragerø har lange og allsidige bergverkstradisjoner. Så tidlig som i 1609 fikk Anders Henrichsen Hammersmed bevilgning til anlegg og drift av en jernhytte på Mørland i Sannidal. Siden har det fortsatt med drift først og fremst etter jernmalm, men også feltspat, kvarts, kvartsitt, pegmatitt, apatitt, rutil, glimmer og olivin hyperitt.

Den eldre bergverkshistorien er tatt dårlig vare på her i distriktet. Ingen av de mange gruvene er blitt gjort skikkelig tilgjengelige for publikum, og redskapene som bergmennene brukte er det svært få igjen av. Dette er bakgrunnen for at Kragerø og Skåtøy Historielag bestemte seg for å blåse liv i bergverkhistorien. Dypedalsgruva bak Bedehuset i byen (kun 300m fra sentrum) ble foreslått som ett av de lokale satsingsprosjektene i Kulturminneåret 1997. Ideen til dette ble først kastet fram av Alf Olav Larsen, formann i Telemark Geologiforening.

Gjennom årene hadde det hopet seg opp en svær mengde skrot og søppel i denne gruva, men alt ble ryddet og kjørt bort etter iherdig frivillig innsats av folk fra Historielaget, Kragerø Mineralogiforening og Kragerø Kontakt - og Servicesenter. Franzefoss Bruk (Valberg) stilte gratis til disposisjon 12 tonn pukk, som ble fordelt på "gulvet" i dagbruddet. Kjættingfabrikken A/S (Helle) ga vederlagsfritt kjettinger og utstyr til sikring av en rasfarlig steinblokk i fjellet over dagbruddet. Kragerø Elverk sørget for lysanlegg i to av stollene, og arkitekt Jan Abrahamsen (Kragerø kommune) monterte tekst, bilder og kart på en fin informasjonstavle, som Johnny Thorsen hadde laget. Styret for Kragerø Bedehus ga velvillig tillatelse til atkomst over deres private grunn inn til gruveåpningen.

Dypedalsgruva ble offisielt åpnet for publikum sommeren 1997.

Apatittgruvene i Kragerø
I 1854 begynte et engelsk firma gruvedrift etter apatitt i Kragerø og nærmeste omegn. Firmaet het Evans & Atkins og var fra Birmingham. Dets representant her på stedet var David Forbes (1828-1876), men den lokale ledelse av driften ble overlatt til Johan Martin Dahll (1830-1877) fra Kragerø. De tre apatittgruvene Dypedal, Løkken og Haukedal i Kragerø lå like i nærheten av hverandre. Det var tenkt å forbinde de tre gruvene sammen, men det ble aldri fullført. Den sistnevnte ble også kalt Vuggen gruve. Vi finner den oppe på fugleheia men inngangen er av sikkerhetsmessige grunner avstengt, det samme gjelder også Løkken gruve.

Apatitt blir regnet som det mest utbredte fosfatmineral. Det fins i varierende mengder i nær sagt alle eruptivbergarter. Ifølge cand.real. Gunnar Raade spiller apatitt en stor rolle som fosforkilde for plantene, både ved forvitring og som råmateriale for framstilling av kunstgjødsel. Apatitt brukes den dag i dag i gjødningsindustrien, bl. a. importerer Norsk Hydro store mengder som kommer med skip bl.a. fra Kolahalvøya. 

Mineral - rutil
I skrothaugene etter apatittdriften i Dypedalsgruven fantes store mengder rutil. Tor Kivle forteller (Kragerø Blad 1/8 1963) at rutil fra denne gruva ble brukt som kultlag da Schweigaardsparken ble anlagt 1885, likedan som underlag i Løkkebakken. Rutil var lenge ansett som verdiløs rent kommersielt. Dette mineralet består av titanoksyd og er gjerne gulrød eller brunaktig av farge. Det er utbredt særlig i magmatiske (smeltede) og metamorfe (omdannete) bergarter. Rutil finnes i større mengder flere steder i Sør-Norge på forekomster knyttet til gabro. Rutil brukes til framstilling av porselensfarger, titanmetall og div. titanforbindelser.


Museumsgruve
Den 21. juni i 1997 ble altså Dypedalsgruva gjort offentlig tilgjengelig som museumsgruve. Et skilt i Løkkebakken med severdighetsmerke peker inn mot stedet. Like før inngangen står en tavle med nyttig informasjon om gruva. Vi kommer så inn i selve dagbruddet med steile fjellvegger på begge sider. Et par store asketrær og en lind har vokst opp her og strekker seg kronene sine opp mot lyset. Her og der både i dagbruddet og i hovedstollen legger vi merke til røde små apatittfelter på bakgrunn av mørk hornblende. Stollen hvor de tok ut apatitt, går om lag 25-30 meter inn i fjellet. Her er mineralet sprengt ut ved hjelp av krutt og dynamitt. En liten sidegang på 6-7 meter går til venstre inn fra hovedstollen. Den mest spennende gruvegangen finner vi til venstre langt inne i dagbruddet. Det er tydelig å se at den har blitt drevet ut ved fyrsetting.

Åpningstider
Dypedalsgruva er åpen fra 17.mai til 1. oktober. Da kan hvem som helst besøke gruva.  Utenom det kan f.eks. skoleklasser ta kontakt med Sverre Okkenhaug dersom de vil ha en skoletime i gruva.

Video

  • På tur i Dypedalsgruva

Map & Directions

View Also Around

Også i nærheten

  1. Type

    Type:

    Utsikter

    Steinmann Utsiktspunkt

    Steinmann er et utsiktspunkt rett ovenfor sentrum med flott utsikt over byen og...

    60 m Unna
  2. Type

    Type:

    Park/Haver

    Schweigaardsparken

    er til minne om Anton Martin Schweigaard, født i Kragerø i 1808. Han var stortingsmann i...

    62 m Unna
  3. Type

    Type:

    Utstillinger

    Kittelsenhuset

    Velkommen til Kittelsenshuset - Eventyrtegneren Theodor Kittelsens barndomshjem i Kragerø.

    155 m Unna
  4. Type

    Type:

    Bygning/Kulturmiljø

    Kragerø Rådhus

    Bygningen som i dag er rådhus var opprinnelig en herskapsbolig eid av familien Biørn, og...

    164 m Unna
  1. Type

    Type:

    Minnesteiner

    Bodil Biørn

    Minnesmerket av misjonæren, sykepleieren og jordmoren Bodil Catharina Biørn...

    171 m Unna
  2. Type

    Type:

    Utstillinger

    Kragerø Kunstforening

    Kragerø Kunstforening holder til i Kirkegata 5 - Kunstnerkvartalet, noen hundre meter fra...

    197 m Unna
  3. Type

    Type:

    Galleri

    Galleri Nicolines Hus

    Galleri Nicolines hus er et helårs galleri midt i Kragerø sentrum. Galleriet har fra...

    216 m Unna
  4. Type

    Type:

    Kunstverk

    Helmersen Glass

    Helmersen Glass er et glassblåserverksted med tilhørende galleri på Andølingen i Kragerø....

    227 m Unna
  5. Type

    Type:

    Monument

    Fernanda Nissen

    Bysten av kvinnesakskvinnen Fernanda Nissen (1862-1920) finner du ved Jens Lauersøns...

    227 m Unna
  6. Type

    Type:

    Kunstverk

    Galleri Thore Sveberg

    Galleri Thore Sveberg finner du på Andølingen 1b i Kragerø. Du kan ringe Thore Sveberg på...

    231 m Unna
  7. Type

    Type:

    Park/Haver

    Minneparken på Kirketomta

    Minneparken ligger like ved Kragerø Kirke. Her står det en bauta over de falne...

    283 m Unna
  8. Type

    Type:

    Bygning/Kulturmiljø

    With's Boder

    With´s Boder er de røde bodene som står ved Jernbanetorvet. Bodene er fra begynnelsen av...

    284 m Unna
  9. Type

    Type:

    Natur

    Gea Norvegica Geopark

    Gea Norvegica Geopark er Skandinavias første UNESCO godkjente geopark. 
    Geoparken ligger...

    292 m Unna
  10. Type

    Type:

    Kultursenter

    Kunstnerbyen Kragerø

    En inspirasjonskilde for mange kunstnere og kanskje også for deg?

    295 m Unna
  11. Type

    Type:

    Kirke

    Kragerø kirke

    Kragerø kirke ble innviet i 1870 og er en nygotisk kirke tegnet av Georg Andreas Bull og...

    365 m Unna
  12. Type

    Type:

    Barn/Familie

    Gunnarsholmen Kystfort og Badeplass

    Gunnarsholmen var opprinnelig et gammelt kystfort som i dag er gjort om til et friområde...

    497 m Unna
Previous Next

Søk hva er i nærheten

Type produkt
Nærhet
Innen metres

Ikke gå glipp av

Ikke gå glipp av

Ikke gå glipp av

Ikke gå glipp av

Ikke gå glipp av

Ikke gå glipp av

Ikke gå glipp av

Ikke gå glipp av