Jomfruland

Jomfruland ligger som en skjerm mot havet ytterst i Kragerøskjærgården. Øya har daglig fergeforbindelse. Opprinnelig ble øya kalt for Aur. Det betyr jordbunn av grus og grov sand blandet med stein. Aur ble nevnt første gang i sagaer fra 1207. Navnet Jomfruland ble nevnt første gang i en skriftlig kilde fra 1513.

Øya er en del av raet som strekker seg fra Østersjøen, gjennom Sverige og langs norskekysten. På utsiden av øya ligger en rullesteinstrand, og på innsiden er det sandstrender langs hele øya. Gunstig klima og en rik vegetasjon gir grunnlag for et mangfoldig fugleliv. Det finnes mellom 60 og 70 fuglearter som hekker her. Jomfruland byr på en helt spesiell naturopplevelse. Hver vår strømmer besøkende til den flate øya for å oppleve den utrolige hvitveisblomstringen i den trolske eikeskogen.

Jomfruland er en del av Gea Norvegica Geopark, fordi øya er en viktig del av Europas geologi. Jomfruland er en del av et område med ekstremt stort geologisk mangfold både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

De to fyrtårnene midt på øya er kjente landemerker. Det gamle fyret ble tent første gang i 1839. Siden den gang har fyret vært det første som møter skip med kurs mot Kragerø. Tårnet er 22 meter høyt og er bygget i teglstein. I 1874 fikk fyret tåkelur med trompet, Norges første maskindrevne horn. Det nye fyret av jern kom hundre år seinere og er 37 meter høyt. I dag er det gamle fyret ett av Telemarks viktigste kulturminner, og i sommersesongen fungerer det som et lite museum. Herfra kan man oppleve en fantastisk utsikt over både Jomfruland, havet og skjærgården innenfor. Fyrmesterhagen er en populær konsertarena om sommeren, og i Fyrmesterboligen er det kunstutstillinger.

På utsiden av Jomfruland ligger rullesteinsstrendene med havet rett ut. Steinene er fraktet med isen fra innlandet og skurt runde av havets krefter. Vegetasjonen bærer preg av vind og hardt vær. Havets variasjoner - fra blikkstille sjø til voldsomme bølger - gjør disse strendene fascinerende å besøke. Et populært område her kalles Saltstein der en kan bade og sole seg på en varm sommerdag.

Tårnbrygga er et naturlig utgangspunkt for tilreisende. I området finnes mange severdigheter. Det går en merket natur- og kultursti gjennom løvskogen til Tårntjernet. Her tegnet Th. Kittelsen «Nøkken», vanntrollet. Kulturstien er tilrettelagt for handikappede. Ved Tårnbrygga ligger Haga Vertshus. Området rundt Haga Vertshus er godt egnet for aktiviteter og rekreasjon. Badestranden ved Tårnbrygga er langgrunn og passer utmerket for småbarnsfamilier.

Stråholmen

Stråholmen er kjent for sin vakre bebyggelse og er på mange måter ett av skjærgårdens mest eksotiske steder. Øya var opprinnelig losstasjon, og historien forteller at i kaperlosens tid satt losguttene på hustakene og speidet etter master og seil i horisonten. Det var viktig å følge med fordi den første losen som kom fram til skipet, fikk oppdraget.

Historien forteller også om storm, orkan, forlis og grunnstøtinger på Stråholmen og på skjærene i det urene farvannet. I desember 1907 forliste en finsk skute som het «Vallona» ved Mostein utenfor Stråholmen. Dette var ett av de verste forlisene i Kragerøs historie, hvor 13 mann mistet livet.

Stråholmen er, sammen med Jomfruland, en del av Raet, det vil si endemorenen langs kysten etter siste istid. Øya har en flott sandstrand og molo. Besøkende kan møte villsau, som er sluppet løs for å gjenskape det rike botaniske kulturlandskapet.