Dypedalsgruva - bergverkshistorie midt i Kragerø sentrum.

Kragerø har lange og allsidige bergverkstradisjoner. Så tidlig som i 1609 fikk Anders Henrichsen Hammersmed bevilling til anlegg og drift av en jernhytte på Mørland i Sannidal. Siden har det forstatt med drift først og fremst etter jernmalm, men også feltspat, kvarts, kvartsitt, pegmatitt, apatitt, rutil, glimmer og olivinhyperitt.

Den eldre bergverkshistorien er tatt dårlig vare på her i distriktet. Ingen av de mange gruvene er blitt gjort skikkelig tilgjengelige for publikum, og redskapene som bergmennene brukte er det svært få igjen av. Dette er bakgrunnen for at Kragerø og Skåtøy Historielang bestemte seg for å blåse liv i bergverkhistorien. Dypedalsgruva bak Bedehuset i byen ble foreslått som ett av de lokale satsningsprosjektene i Kulturminneåret 1997. Ideen til dette ble først kastet fram av Alf Olav Larsen, formann i Telemark Geologiforening.

Gjennom årene hadde det hopet seg opp en svær mengde skrot og søppel i denne gruva, men alt ble ryddet og kjørt bort etter iherdig frivillig innsats av folk fra Historielaget, Kragerø Mineralogiforening og Kragerø Kontakt - og Servicesenter. Franzefoss Bruk, Valberg, stilte gratis til disposisjon 12 tonn pukk, som ble fordelt på "gulvet" i dagbruddet. Kjættingfabrikken A/S, Helle, ga vederlagsfritt kjettinger og utstyr til sikring av en rasfarlig steinblokk i fjellet over dagbruddet. Kragerø Elverk sørget for lysanlegg i to av stollene, og arkitekt Jan Abrahamsen, Kragerø kommune, monterte tekst, bilder og kart på en fin informajsonstavle, som Johnny Thorsen hadde laget. Styret for kragerø Bedehus ga velvillig tillatelse til atkomst over deres private grunn inn til gruveåpningen.

Dypedalsgruva ble offisielt åpnet for publikum ved en tilstelning lørdag 21. juni. Kultursjef Harald Bothner ønsket velkommen på vegne av kommunens kulturminneårkomite. Formannen i Kragerø og Skåtøy Historielag ga en kort beretning om distriktets bergverkshistorie og takket alle som hadde bidratt til å gjøre gruva tilgjengelig.

I 1854 begynte et engelsk fima gruvedrift etter apatitt i Kragerø og nærmeste omegn. Fimaet het Evans & Atkins og var fra Birmingham. Dets representant her på stedet var David Forbes (1828-1876), men den lokale ledelse av driften ble overlatt til Johan Martin Dahll (1830-1877) fra Kragerø. Apatittgruvene i Kragerø lå like i nærheten av hverandre. Det var Dypedal, Løkken og Haukedal gruver. Den sistnevnte ble også kalt Vuggen gruve. Vi finner den oppe på fugleheia men inngangen er avstengt nå.

Apatitt blir regnet som det mest utbredte fosfatmineral. Det fins i varierende mengder i nær sagt alle eruptivbergarter. Ifølge cand.real. Gunnar Raade spiller apatitt en stor rolle som fosforkilde for plantene, både ved forvitring og som råmateriale for framstilling av kunstgjødsel. Apatitt brukes den dag i dag i gjødningsindustrien, bl. a. importerer Norsk Hydro store mengder som kommer med skip bl.a.fra Kolahalvøya.

I skrothaugene etter apatittdriften i Dypedalsgruva fantes store mengder rutil. Tor Kivle forteller (Kragerø Blad 1/8 1963) at rutil frfa denne gruva ble brukt som kultlag da Schweigaardsparken ble anlagt 1885, likedan som underlag i Løkkebakken. Rutil var lenge ansett som verdiløs rent kommersielt. Dette mineralet består av titanoksyd og er gjerne gulrød eller brunaktig av farge. Det er utbredt særlig i magmatiske (smeltede) og metamorfe (omdannete) bergarter. Rutil finnes i større mengder flere steder i Sør-Norge på forekomster knyttet til gabro. Rutil brukes til framstilling av porselensfarger, titanmetall og div. titanforbindelser.

Den 21. juni i år ble altså Dypedalsgruva gjort offentlig tilgjengelig som museumsgruve. Et skilt i Løkkebakken med severdighetsmerke peker inn mot stedet. Like før inngangen står en tavle med nyttig informasjon om gruva. Vi kommer så inn i selve dagbruddet med steile fjellvegger på begge sider. Et par store asketrær og en lind har vokst opp her og strekker seg kronene sine opp mot lyset. Her og der både i dagruddet og i hovedstollen legger vi merke til røde små apatittfelter på bakgrunn av mørk hornblende. Stollen hvor de tok ut apatitt, går om lag 25-30 meter inn i fjellet. Her er mineralet sprengt ut ved hjelp av krutt og dynamitt. En liten sidegang på 6-7 meter går til venstre inn fra hovedstollen. Den mest spennende gruvegangen finner vi til venstre langt inne i dagbruddet. Det er tydelig å se at den har blitt drevet ut ved fyrsetting.

Etter dugnaden i 1997 er det ryddeig og fint i Dypedalsgruva. Historielaget vil apellere til alle å vise respekt for dette kulturminne, slik at det kan presenteres i samme gode stand for nye besøkende i åra som kommer.