For å gi deg den beste opplevelsen, brukes informasjonskapsler på dette nettstedet. Finn ut mer her.

Allow cookies

Other Websites

Sign up - Contact

Nyhetsbrev - Kontakt

Vår perle av en nasjonalpark

Jomfruland nasjonalpark består av 117 kvadratkilometer sjø og land. Kystnatur, landskap og en kulturarv til glede for alle

Tekst: Angelique Krafft • Foto: Haakon Sundbø

Hvem har vel ikke latt seg inspirere og fascinere av naturlandskapet i Kragerøs vakre skjærgård med Jomfruland, Stråholmen og den ytterste delen som noe av det mest betagende?

Bevare land og landskap

Etter vedtak av Kongen i statsråd i desember i fjor, ble den ytre delen av kysten i Kragerø nasjonalpark. Nasjonalparken ligger både i sjø og på land og er på ca. 117 kvadratkilometer. I nordøst vil den grense til Bamble kommune og i sørvest til Risør kommune. Et stort sjøområde med dokumenterte naturverdier og som ikke er vernet i dag, er tatt med. 

Formålet er å bevare et større naturområde i sjø og på land uten tyngre naturinngrep og med særegne og representative økosystemer og landskap. Vernet vil legge vekt på naturtyper, arter, landskap og geologiske forekomster. Vernet skal også bidra til at kulturlandskapet bevares og utvikles gjennom beiting, slått, rydding og hogst. 

Jobben med skilting, hvordan bruke og hvilke områder som Jomfruland nasjonalpark faktisk består av er i gang. Som en prøveordning, er Jomfruland nasjonalpark den første av sitt slag i Norge der grunneiere får sitte i styret.

- Det er litt spesielt siden vi som grunneiere ikke er folkevalgte, men vi håper vår lokal-kunnskap og kjennskap til områdene, vil være et positivt bidrag og tilføre en
merverdi, sier styremedlem og grunneier Torstein Kiil fra Stråholmen.

Styret for Jomfruland nasjonalpark hadde sitt konstituerende møte i april. Ordfører i Kragerø kommune, Jone Blikra, ble valgt til styrets leder. Tone Berge Hansen, i Telemark Fylkeskommune ble valgt til nestleder. De faste grunneierrepresentantene i styret er Viggo Nicolaysen og fra Jomfruland og Torstein Kiil fra Stråholmen. Prosjektleder for etableringen av nasjonalparken, Morten Johannessen er ansatt som nasjonalparkforvalter.

Nasjonalpark med mye bruk

Nasjonalparken ligger i et område som brukes hele året, med spesielt stor aktivitet i sommermånedene. Sjøarealene brukes til fiskeri, skipstrafikk og fritidsbåter både fra Kragerø og fra kommunene rundt. Fastboende på Jomfruland har sitt daglige virke både utenfor og på øya, og landbruksarealene på Jomfruland og Stråholmen er i aktiv bruk. Det er mange hytter på Jomfruland og inne på øyene og fastlandet som vil bli liggende nær nasjonalparken.

Utgangspunktet er at både de som er fastboende eller har hytter i området skal kunne leve godt med nasjonalparken.

I perioder av året er det svært mange besøkende, enten på dagstur eller noe lengre besøk, spesielt på Jomfruland. På sommeren er flere av de holmene som er en del av Skjærgårdsparken i fast bruk av båtfolket. På fine dager har også svært mange av de andre øyene og holmene besøk, og det er folk nesten over alt - både på sjø og på land.

Områdene skal fortsatt kunne brukes aktivt, er det er nødvendig å finne løsninger som legger til rette for det. Det blir derfor gjennomført en omfattende bruksanalyse og en konsekvensvurdering som vil gi grunnlag for de gode løsningene.

Landbruket og naturverdier

En vesentlig del av naturverdiene ligger i kulturlandskapssonen på Jomfruland og Stråholmen. For å bevares for framtida, er de avhengige av fortsatt beiting, slått og
rydding.

Nasjonalparken ligger i et av de områdene i landet som har størst artsmangfold og flest truede og sårbare arter av planter, sopp og insekter. Sammen med Lista er det registrert flest fuglearter i dette området.

Det er store arealer med tareskog i sjø, betydelige arealer med ålegrasenger og bløtbunnsområder som har betydning for fiskeriene i farvannene utenfor. Det er også en god del områder med skjellsand. Rulle-steinstranda og strandvollene på Jomfruland er et særegent, relativt upåvirket og lett tilgjengelig naturdokument som viser havets bearbeiding av løsmasser opprinnelig avsatt under vann av isbreen. Israndavsetningen har internasjonal vitenskapelig verdi.

Landskapet

Nasjonalparken ligger i et vakkert, åpent kystlandskap der det åpne havet reiser seg fra Norskerenna og møter Raet under og over vann, øyer og skjærgården innenfor.

Alle øyer og holmer er lave, og oppleves å være «en del av» havet. Men det er kontraster: På deler av Jomfruland er det frodig, høyvokst skog i flatt terreng, noe som gir en følelse av Danmark. Rett utenfor ligger den golde rullesteinstranda. Både nord for Stråholmen og sør for Jomfruland er det mange holmer og skjær ut mot åpent hav. På innsiden har vi et stort område med jevn sandbunn i nord og i midtre deler. Lenger sør går det over i et mer ulendt, undersjøisk landskap.  I indre del av området møter vi øyene inne i skjærgården med holmer og skjær som må sies å være en del av det ytre kystlandskapet.

Jomfruland og Stråholmen har siden 2009 vært utpekt som et såkalt «Utvalgt kulturlandskap». Områdene skjøttes av lokalbefolkningen hvor husdyrhold er svært viktig for å opprettholde et vakkert  kulturlandskapet.

Kulturminner

På Jomfruland og Stråholmen er yngre tids kulturminner kartlagt og beskrevet. Området har ellers en lang og interessant kulturhistorie knyttet til bruken av ressursene i havet, skipsfart, losing og landbruk. 

FAKTA:

Det er bare en mindre del av Jomfrulands landareal som er nasjonalpark. 

Dette er først og fremst arealene i nord (se kart), rullestein-stranda på utsiden, Tårnskogen og Skadden området i syd. På Stråholmen er en større del av øya syd og syd vest  for Klyngetunet nasjonalpark eller landskapsvernområde. Tunet og hyttebebyggelsen, samt områdene ved moloen og Østre øya, inngår ikke i nasjonalparken.

Områdene er delt i sone A og B hvor sone A er beite og slåttemarker o.l., mens sone B er sjøfuglområder medferdselsforbud 15. april til 15. juli.

Det er vedtatt forskrifter for områdene som regulerer bruken.

Øitangen på Jomfruland er din nye turisthytte i havgapet

Den Norske Turistforening (DNT) Telemark er nye leietakere på Øitangen og åpner i sommer med 51 sengeplasser for overnatting.

- Her blir det helårsdrift, og jeg gleder meg til å ta imot over-nattingsgjester her på vakre Øitangen, sier Ruth Ellegård, ansatt som nytt vertskap og driver av DNT hyttene på Jomfruland.

Øitangen med bygningene låve, hovedhus og forvaltningsbolig har tilsammen 51 sengeplasser. Og de fylles rask. I pinsen var det fullt, og det er ikke mange ledige sengeplasser juni og juli, sier Ruth.

Sommeren på Jomfruland har alltid vært et stort trekkplaster for mange. Med DNT satsingen er det åpnet for at fler kan få øynene opp for denne vakre øya også høst, vinter og vår!

Søk overnatting

Type:

Søk ting å gjøre

Type:
Navn / nøkkelord:

Søk hva skjer

Type:
Navn / nøkkelord:
Datoer

Mat og drikke

Type:
Navn / nøkkelord:

Ikke gå glipp av